Page 5 - Skokla nr. 1 - 2010
P. 5

Asbjørn Heiret har ordet:


            På det siste årsmøtet i Historielaget var jeg så uforsiktig å nevne at

            vi burde ha med flere historier i Skokla. Det tok ikke lang tid før
            redaktørene kom og ba om stoff. Siden vi nå har utstilling om

            skihistorie i museet, vil jeg bidra med to skihistorier fra min

            ungdom.

            Skisesongen vinteren 1946 var den første etter at andre verdenskrig
            var slutt og det ble igjen lovlig å arrangere skirenn.

            Kretsmesterskapet for gutter skulle arrangeres i Furukollen i

            Rælingen. Min kamerat Tore Gresaker og jeg skulle være med. Vi
            var begge 16 år den gangen, og stilte i klassen 15-16 år. For å

            komme til skibakken tok vi Nannestadbussen, jeg fra Holter meieri

            og Tore fra Hagamoen. Ved Norheim kafè på Kjeller gikk vi av og tok
            beina fatt med hoppskiene på skuldra. Til Furukollen var det vel

            mellom 5 og 6 km. Selv om det var langt å gå kom vi tidlig til bakken

            som vi ikke hadde sett før, og trodde vi skulle få et prøvehopp eller
            flere, men den gang ei. Det var bare å vente til rennet begynte.

            Både Tore og jeg hoppet så godt at vi visste det ville bli premie på

            begge. Den gangen fikk en ikke resultatene umiddelbart.

            Lengdepoengene måtte letes fram fra en tabellbok og legges til
            stilkarakterene for hver hopper. Dette ble gjort manuelt, og da det

            var godt over 100 hoppere tok det tid.

            Skiseksa skulle finne sted i et lokale sentralt i Lillestrøm og vi måtte
            jo dra dit. Det var bare å ta hoppskia på skuldra igjen og rusle til

            Lillestrøm. Tiden blir ganske lang når en må vente i flere timer.

            Hvilken premie jeg fikk husker jeg ikke, men Finn Lund fra

            Gardermoen ble kretsmester. For å komme hjem tok vi toget til
            Jessheim. Derfra til Holter var det bare å gå igjen. Til Holter meieri,

            dit jeg skulle, var det mellom 8 og 9 km, mens Tore måtte gå godt

            over to kilometer lengre. Det ble natta før vi var hjemme. Jeg gikk i
            første klasse på realskole på Jessheim det året, og mandag morgen

            var det bare å komme seg avgårde igjen. Om jeg syklet eller brukte

            sparkstøtting husker jeg ikke, men det var i alle fall ikke noe som
            het skolebuss den gangen. Jeg var dessuten den eneste fra skolene

            Løken og Finstad som gikk på Jessheim det året. For meg ble det en

            skihelg jeg ikke glemmer.

             4
   1   2   3   4   5   6   7   8   9