Page 7 - Skokla nr. 1 - 2011

Knut Melby fortalte litt om telefon og post:

Telefonen var manuelt betjent av telefondamer på sentralen. Dette

hadde sine fordeler. Det ble aldri brukt telefonnumre. Vi bare sa navnet
og sentralborddamen hadde de fleste numrene i hodet. Samtidig visste

telefondamene mye mer enn andre. Når det var liten trafikk på linjene,

kunne det jo være artig å høre hvordan det sto til her og der. De hadde
selvfølgelig taushetsplikt, og det ble stort sett bevart. Så hendte det ik-

ke sjelden at det var brann bortover. Det var jo dårlige ledninger, og
kanskje ikke lys overalt. Det ble brukt parafinlamper og andre lyskilder.

Dette kunne også være årsaken. Da ble sentralen satt i beredskap, og
ringte rundt og sa fra at det brant her eller der. Da møtte folk opp og

hjalp til. Det var jo ingen brannvakt man kunne ringe til. Det var heller

ikke telefon alle steder. Som regel var det på gårdene, og på butikkene.
Ellers i vanlige hus var det sjelden telefon. Da måtte de som hadde te-

lefon springe med telefonbeskjed både hit og dit. Det var som regel
ungene som hadde den jobben. Det ble spart på alle ting for at penge-

ne skulle rekke til, derfor måtte telefonutgiftene utestå.

Posten ble kjørt ut med hest. Så langt jeg kan huske, var det Nikolai

Smedstuen som var postmann. Han kjørte med spisslede om vinteren
og karjol om sommeren. Karjol var en enakslet kjerre med høye hjul.

Det var langfjærer og pent utført. De fleste var sortmalte med litt staff,

og sete med puter. Postruta gikk fra postkontoret i Teiebyen, over Låke-
dalen til Åsvegen, nordover til Kringler og tilbake langs Åsvegen til

Haug meieri, tilbake over Hombledalen til Homble og til Teiebyen igjen.

Det ble sikkert tre mil rute. Om vinteren var det ofte dårlige veier og om
sommeren når det regnet var det vanskelig med posten som ikke måtte

bli våt. Da Nikolai ble for gammel og sluttet, overtok eldste sønnen Rolf.
Han gikk ofte hele ruta på ski om vinteren, og syklet om sommeren. Det

var lange turer. Han sluttet etter noen år, og ble postmester på Hade-
land. Broren Ole overtok. Han kjøpte straks bil. Postmengden økte jo

etter hvert, så det ble vanskelig å få alt med seg. Da var bilen redning-

en. Siden har bilen blitt brukt. Før bilen ble brukt, kunne det ofte bli
langt på ettermiddagen og kanskje mørkt før de siste fikk posten.

6