Page 4 - Skokla nr 2 - 2016 Lese Vennlig Versjon

Holter Kirke

Holter Kirke fra 1697
og fram til i dag.

Foto: Svein Monsen

2007

HOLTER SENTRUM- FRA KIRKE TIL PRESTEGÅRD

Navnet Holt kan gå tilbake til gudsdyrking på åpen mark, i lunder og holt. Hvor hovet har
vært i Holter, vites ikke sikkert, men det var vanlig å bygge kirker der hovet lå. Kirka nå ligger
ved Holter Søgarn, men er sammen med resten av Holter gardene del av gammel tunform.
Holter var tingsted allerede i eldre jernalder, og både før og etter svartedauen.

Holter Prestegård ble bygget i perioden 1800-1809. Hovedbygningen ble deretter totalt
ombygd 1905. Plassen ble ryddet i middelalderen, opprinnelig et enkesete for Nannestad
prestegård. Prestegården hadde også en flott hage med tilhørende dam.

Løken gård er den første gard som er i register over jordegods til Holter presten i 1399, trolig
lagt ut av kongen til underhold for presten da kirka ble organisert på Østlandet. Resten av

Holtergodset, som også var krongods, ble trolig beslaglagt av motstandere under
rikssamling eller borgerkrigstid. Antagelig ble området tidlig en del av Sudrheims –godset,
og kongen har satt sine menn her for å administrere området. Bygslet av vanlige bønder
etter svartedauen. Presteenkesete. Delt 1835 i Løken, bnr 1, og Prestegarden, bnr 2.

Fram til Kristi fødsel var de en av fire urgarder i Nord Lem(Holter), sammen med Jaer, Eik og
Foss.

Mellom Gulbrandsrud og Holter kirke finnes en gravhaug som bærer navnet,

Korsbakkhaugen. Navnet refereres til et kors i friluft som sto der tidligere. Opp til kirken
finnes det en gammel bygdeveg som framstår som en dyp hulvei.

Navn; Gno, Løykin, av eldre Leikvin: Leikeng eller Leikvoll, samlingssted for religøst betonte
leiker, «idrettsutøvelser» i førkristen tid.

Dialekt uttale: Løkji.

4