Page 7 - Microsoft Word - Skokla 1 LVV

Etterpå satt vi ved småbordene og karene spanderte på jentene sine. Når det
nærmet seg slutten på dansen, var det om å gjøre å stikke seg fort unna, for da
ville blågutta ta oss jentene fra grå-gutta. Noen sto og svingte med staur nede i

gardsgutua for å holde blå-gutta unna, mens vi løp av gårde. Så kaste dom
staurene og løp etter oss og ingen kunne følge dem, for de var raske!!»

Anders Syltevik. Bygdespeilet.

FINNER I NANNESTAD.

I Nannestad var det i 1686 i alt 12 finner, hvorav 1 halvt finne. Ei skatteliste fra
1648 nevner 4 finner i Nannestad, trolig husmenn på gårdene.

Til gården Bekkedal i Maura kom Oluf Madsen fra Sverige i 1660. Han var

svoger til bonden på gården. Han var ført opp som husmann på Bekkedal i 1686
og hadde kone og 3 barn. Marte Olsdatter (Olufsdatter), ble dømt for leiermål i

1688. Hun var enke etter finnen Lars Johannesen, som døde i 1690 åra.

Oluf var «annenhver mann på Asak i seneste feide», for Ole Totner og Torsten
Vålaug som utredet ham. (Gyldenløvefeiden 1675-79).

På Sandsnesseteren hadde Matis Andersen fått bygsel på Sandsnesseteren.

Han hadde begynt å bryte opp nytt åkerland. Det opplyses at gårdeieren
tidligere hadde hatt bråter her. På dette tidspunkt var det bare løvskog igjen
etter disse bråtene. Han drev mest med å lage kar, kjørler og tønner. Iblant

måtte han tigge. Mattis hadde kone og 3 barn, samt 1 gjeterjente.

På Asakskogen hadde Matis Mikkelsen fått bygsle en plass i en gammel seter
under Vålaug. Han var født på Austmarka i Vinger. Han var i 1664 ført opp som

husmann på gården Bekkedal. I 1686 hadde han kone og 2 barn.

Per Tommesen, før på Sandsnes, ryddet og brente i 1696 til en ny plass vest for
Kvernsjøberget en 5 fjerdinger fra Vålaug. Han hadde fått futens løfte på
bygselsbrev. Han døde i 1698.

Våren 1699 fikk Pål Mattisen bygselbrev på en plass i Kvernsjølien som en
annen allerede halvparten besitter!!!

Villy Ruud. Fra Bygdebøkene.

7