Page 4 - Skokla nr. 2 - 2009
P. 4

Knut Melby fortalte litt om Skirenn:


              Det var lite som hendte i de gamle, gode dager. Det var jo da som
              nå at foretaksomheten hos oss ungene var upåklagelig. Ski og

              skøyter og sparkstøtting ble jo mye brukt. Det ble bygget utallige

              skibakker. Det måtte vi besørge selv. Skirenn ble avholdt tidt og

              ofte. Det var premieutdeling med premier kjøpt for penger som
              aktive hadde betalt i startpenger. Det var ofte under en krone, så

              en vanlig blyant kunne være en fin premie. Skidommer var ofte far

              til en av deltagerne. På den måten kunne poengene bli noe merket
              av det, og det ble jo ofte bemerket i krasse ordelag, uten virkning.

              Dommeren hadde talt, punktum.

              Jeg husker det var klubbrenn i Røtterudsenga. Det var for mer
              profesjonelle hoppere. Bl.a. var Paul feier, som han ble kalt, med i

              rennet. Han stilte i svarte skinnsko. Hopplengdene kunne være 17

              til 20 meter. Gustav Dybdal var måledommer. Det var ikke greit å
              holde orden på så mange metere. Det ble målt med ei sterk snor

              som var påsatt merker for hver halvmeter. Disse merkene var av

              papp. Når en kom et stykke ut i rennet, begynte noen papplapper å

              falle av p.g.a. væte fra snøen. Som smågutter flest, fulgte vi godt
              med. Når Gunnar var i ubalanse med meterne, hendte det at vi

              blandet oss i avgjørelsen. Da tente det hos måldommeren. Vi ble

              øyeblikkelig jagd unna bakken. Det var noe av sjarmen for oss. Det
              var alltid diskusjon om hva som var fall. Hvis en gikk på trynet, var

              det greit, men å slå nedi med hånda kunne diskuteres.

              Ellers var jo Revlingen i Eskerudskogen en litt større bakke, hvor det

              var kretsmesterskap. Der var hopplengdene bortimot 30 meter.
              Stillaset var tolv meter høgt husker jeg. Der hoppet bare de bedre

              hopperne. Her fra bygda var vel en del med. Jeg kan nevne Hans

              Kjos, Lars Kaxrud, Gustav Haug, Hans og Ragnvald Ruud, Henry
              Johansen og Kristoffer Melby var med litt. Karakterene kunne ikke

              regnes ut før rennet var slutt. Det var slik at lengste hoppet ga 20

              poeng, med trekk for kortere lengder etter skala. I tillegg
              stilkarakterer. Dette tok lang tid. Derfor var det aldri premieutdeling

              før om kvelden. Det var jo flere bakker, Kværnlia på Jessheim,

              Sogndalen ved Gardermoen, Holterenga, Revkjennsdalen m.fl. Alle
              disse ble bygget med dugnadsinnsats.                                                              3
   1   2   3   4   5   6   7   8   9