Page 5 - Skokla nr. 2 - 2009

Kirsten Hoen forteller om 50 år på butikkgulvet.

Høsten 1956 fikk vi tilbud om å leie butikken til Ingrid og Reidar Ruud.

Vi hadde lyst, men lite penger og ikke bil, og vi bodde i Stensgård. Jeg

jobbet i butikken til Aslaug og Karl Thorud. Knut kjørte brød hos baker
Rønning i Nannestad. Knut hadde også jobbet i butikk, på Haug

Samvirkelag. Vi hadde da litt butikk-erfaring begge to.

Vi slo til og begynte 1.jan. 1957. Det var spennende! Knut hadde en

Tempo motorsykkel og det var et kjølig fremkomstmiddel. Vi måtte
også sykle, og snø var det jo også. Jeg husker godt den første

lørdagen. Vi handlet for kr. 932. Åpningstiden var fra 08.00 til 13.00, så

det var kort dag, og like etter jul. De første ukene var jeg alene i
butikken. Knut kjørte fortsatt brød. Etterhvert måtte vi ha hjelp, og

Marit Berntsen var ekstrahjelp.

Omsetningen økte, Knut sluttet å kjøre brød. Reidun Østvold begynte
fast hos oss. Vi fikk i april kjøpetillatelse på bil, og det var lettvint det.

Vi fikk etterhvert faste dager med vareruter. Folk syklet, sparket eller

gikk på butikken. Vi hadde også hestekjørere som var på meieriet med
melk.

Butikkinventaret var enkelt. Vi hadde en liten kjøledisk, men ost og

smør bar vi i kjelleren hele sommeren.
I august 1965 ble vi foreldre til Knut Atle. Det var ikke noe

mammapermisjon! Etter en uke var Knut Atle med til butikken. Vi

måtte tidlig opp, da vi bare hadde en bil, og den ”gikk” ca. 7.30. Han lå

i bagen sin på kjøkkenet til Ingrid. På høsten kjøpte vi en liten
personbil, så vi kunne ta det litt med ro med morgenstellet.

Årene gikk og omsetningen økte, og plassen ble for liten. I 1971 fikk vi

lov å bygge nytt. I juli åpnet vi den nye butikken! Det var stor stas og

masse blomster. Nye jenter bak disken, alt var nytt.
Det er mange episoder en kunne fortelle. Vi kjørte varer tirsdag og

fredag. En tirsdag fant vi ikke ”svenskepungen” som vi hadde nøkler vi

låste oss inn med hos noen kunder. Pungen var søkk borte. Det var
ikke noen mobil den gangen. Stor oppstandelse! Vi tenkte at noen

ringer og sier den er kommet til rette. Torsdag formiddag kom en av

sommerkundene våre for å bestille varer til fredag. Hun var vårt
største håp! Jeg tror vi sto som tente lys da hun tok opp

svenskepungen, satte den på disken og sa: ”Denne tenker jeg du har

savna, Knut!”
4