Page 4 - Skokla Nr 2 - 2019
P. 4
n`Anders Lauvåshagan.
Mel: Vindens engar
Det går en sti gjennom Lauvåshagan
der tunge røyser forteller sitt.
Her bodde`n Anders, og jorder laga`n,
men ingen veit vel å han har slitt.
Som kjerketjener og skogens hyrde,
han hente roa fra sjelas kraft.
Og Marte hjalp`n med dagens byrde,
med sterke hender og korte skaft.
Og enda skimtes et røti gjerde,
som viser Anders sin stolte plass.
Det kan vel stå der og bør jo være
et lite minne, ja sånn på trass.
En morken brønn dukker opp i bekken
der Marte vaska og henta vann.
Mens Anders trylla fram fisk fra sekken,
en liten hara med varsom hand.
Det høres lyder fra Lauvåslia,
men gamle Anders har gitt seg nå.
Vi bygger hus i kapp med tida,
og alle stier har asfalt på.
Den fine enga der opp om leet
har nesten mista si blomsterprakt.
Men hvis du finner det rette steet,
kan du for alltid der holde vakt.
Ja, kanskje sitter han på ei tue,
lar blikke følgje med tidas jag.
Ser hus i rekker, der hass ega stue
engang blei lafta med øks og sag.
I lufta seiler en sak med vinger,
den fugge`ln synger da itte reint.
mon tru å framtia med seg bringer,
i Lauvåshagan er det for seint.
ViRu 2000.
4
