Page 10 - Skokla nr. 1 - 2017 LVV
P. 10

Det gamle meieriet som kom fra Løkji ble revet i 1887 og solgt.

       I 1889 påtok seks bønder seg å kjøre et lass melk hver i uka, til Kristiania så lenge det var
       sledeføre. Det måtte være minst åtte spann på lasset og godtgjørelsen var ett øre pr. liter.
       I 1890 ble det vedtatt å kjøre til Trøgstad stasjon.
       I 1892 ble det anlagt direkte tlf. linje mellom meieriet og Trøgstad stasjon. Pastor Sinding var
       pådriver for å få dette til. Meieriet bekostet stolper, ledninger og arbeide.
       Det ble også besluttet å ha småsalg av melkeprodukter.


       I 1892 ble vegen mellom Holter meieri og Krokfoss påbegynt. Det var en radikal omlegging.
       Tidligere gikk vegen om Gutu og Eset ned til elva. Holter meieri bekostet 720 hestedagsverk
       på vegen fra meieriet til Krokfoss.
       Varebeholdning pr. 1. januar 1893.

       Fedaost 1978 kg. Smør 90kg. Nøgleost 733 kg. Mysost 88 kg. Fløde 79 liter. Melk 300 liter.
       Nysilt melk 350 liter. Verdien av alt, var ca. kr. 2324,26 Den årlige melkemengde var rundt 330
       000 liter.


       Rundt århundreskiftet ble bygget både pakkbod, nytt ishus, stall og grishus.
       På den tida var det også slagsmål mellom melkekjørerne og overfall. På vinduene til
       ostelageret måtte det jerngitter til for å hindre innbrudd.
       Rundt 1910 ble det frivillig melkekontroll og veiing av melken i stedet for måling.
       I 1912 bygde Gjermå kraftstasjon i Krokfoss, og meieriet fikk strøm. Per Kure gjorde jobben for

       kr. 242,60.


       I 1917 ble meieriet en mottagerstasjon, og det ble slutt på kinning og ysting. I 1920 ble det
       ansatt en sjåfør, og det ble kjøpt lastebil for å kjøre melk direkte til Kristiania og annet gods
       tilbake.
       I slutten av tyveårene ble det også installert kjøleanlegg, dette medførte stor lettelse både for
       meieripersonellet og andelseierne. Ishuset ble revet, men mye av materialene ble brukt til
       nytt lager inntil butikken.
       Fra 1946 og videre skjedde det mye i negativ retning. Bestyreren sluttet i 1954. Meieriet ble
       etter 85 års drift , nedlagt.
       Fra midten av 70 åra var det i lange tider stor byggevirksomhet med restaurering og

       utvidelser.
       Med sin sentrale beliggenhet var lokalene ettertraktet. Ved siden av dagligvareforetning har
       det vært lokaler utleid til bank, frisør, elektrisk foretning, sportsbutikk, kafe og postkontor.
       Alt var fryd og gammen fram til Rimi bygde nytt foretningslokale på Eltonåsen i 1997. Etter
       110 ble dette også nedlagt. Postkontor og frisørsalong flyttet etter til Eltonåsen.




                                                                                               Asbjørn Heiret.









                                                                                                              10
   5   6   7   8   9   10   11   12