Page 5 - Skokla nr. 1 - 2017 LVV

Åsvegen

Først i 1858 kom vegsaka til endelig behandling i kommunestyret etter i 20 år å ha vært
behandlet og utsatt. Med 17 mot 14 stemmer ble det vedtatt å anlegge nye veger fra
Kjærstadsletta til Eltonteiet og fra Trugstadstua til Slattum. Videre skulle vegene til Elton,
Ånum og Slattum forlenges opp til den nye vegen. Endelig ble det med 25 mot
6 stemmer besluttet at vegen fra Låkedals bru skulle bygges fram til Kringlerdalen. Ved ny
behandling en måned senere ble beslutningen om veganleggene i Holter gjentatt med 20

mot 12 stemmer. I 1860 ble det vedtatt å bygge vegen fra Eltonteiet til Trugstadstua mot at
vegen fra Holterdalen til Ånum ble nedlagt som rotelagt veg.

Til vegbygginga skulle det utliknes 1 spd. pr. skylddaler. Åsvegen ble bygd ganske enkel
med et utilstrekkelig grusdekke. I flere år var den svært dårlig. Den ble tatt med i den nye
roteinndelinga i 1863, og det ble de som hadde vegstykkene som måtte sette den i ordentlig
stand. Det var nokså lett adgang til grus fra små grustak langs vegen,
og den ble snart den beste i den sørlige delen av bygda.

Da Åsvegen fra Kjærstadsletta til Møllerstua var besluttet bygd og dels opparbeidet, kom
igjen spørsmålet om ny veg langs Hurdalssjøen opp. I 1862 vedtok formannskapet å søke

amtet om 800 spd, til fullføring av de vedtatte veganleggene og istandsetting av bruene som
var ødelagt av flommen i 1860. Vegen fra Tangen til delet mot Hurdal skulle være 5 alen
bred bygdeveg. Den skulle opparbeides i løpet av fire år fra 1863 av. Amtet bevilget de 800
dalerne. Med denne vegen var en vegbyggingsperiode avsluttet. Det var byg vel 25 km. ny
veg, og den eneste som var nedlagt, var vegen Holter- dalen – Ånum. Først etter 1900 ble
arbeidet med forlengelsen av Åsvegen nordover fra Møllerstua tatt opp. Det ble avsluttet i
1915, 51 år etter at arbeidet med vegen Kjærstadsletta – Møllerstua var avsluttet.

I mellomtiden var det utbedring av de gamle veiene som stod på veg programmet. Alle de

gamle bruene var bygd på peler. I 1856 ble det besluttet å bygge brua over
Holterdalsbekken av stein, dvs. med brukar av stein og ei kort trebru. Samtidig ble det
foretatt en liten omlegging av den bratteste bakken. I de nærmeste åra ble nesten alle
bruene over tverrbekkene bygd om på denne måten. Gardbrukerne kjørte fram stein og
trematerialer, kommunen leide en «murmester», mens resten av arbeidet ble utført som
pliktarbeid. Hvert sokn skulle bygge sine egne bruer. Steinkarene var dels svært høge og
begynte snart å rase ned, og det kostet ikke lite å holde dem i stand inntil hovedanlegget
kom, og det ble bygd mer solide bruer. Også utenom hovedveglinjene ble de fleste bruene
fra 1860- åra bygd om før 1900.

Kilde: Nannestad Bygdebok Bind IV

5