Page 3 - Skokla nr. 1 - 2017 LVV
P. 3
Fra Slektstreff til Emigrasjon.
En tidlig morgen i mars 1912 sto to av Laurits og Marie Røtteruds sønner på kaia i Christiania
og ventet på båten som skulle ta dem den første delen av den lange reisen over havet til det
nye hjemmet. Ole hadde med seg kona Hilda, mens Johan reiste alene. Johanne var høygravid
og kunne ikke reise, men hun hadde tanker om å komme etter senere. To av brødrene til Ole og
Johan var allerede godt etablert i Amerika. Edvard hadde reist i 1907 og Emil i 1910. De var ikke
alene der på kaia. Omkring 300 ventet sammen med dem, deriblant tre andre fra Nannestad og
tre slektninger.
Reisen gikk fra Christiania til Hull i England. Derfra
ble de fraktet med tog over til vestkysten og
Liverpool. Reiseagentene samlet sammen folk fra
England, Øst- og Sør-Europa og Skandinavia her for
å gjøre de store dampskipene så effektive som
mulig. Mange av båtene var innom Irland på turen
vestover. Her var det også mange emigranter.
Turen fra England til Amerika tok 8-10 dager.
Derfra var det som regel lange reiser videre
innover til ulike plasser i USA eller Canada.
Reisefølget med Hilda, Ole og Johan skilte lag i Liverpool. Johan og resten av
nannestadsokningene reiste til Halifax i Canada, mens Hilda og Ole gikk i land i New York.
Grunnen til at de ble splittet var at Hilda og Ole hadde ønsket å reise med Titanic, men fikk
heldigvis ikke billetter.
De amerikanske emigrasjonsmyndighetene hadde etter hvert begynt å stramme inn på
vilkårene for å få komme. Alle måtte ha noen å reise til som garanterte dem arbeid et år.
Røtterudguttene skulle til en liten plass i Saskatchewan, Canada som heter Parkbeg, til en
kjenning ved navn Gustav Hansen. Hvem var så denne Gustav Hansen? Ved å se litt nærmere
på skipslistene, kommer det fram at det er en Gustav Hansen som reiser sammen med kona
Anna og dattera Edith tilbake til Canada fra Norge i reisefølget til Johan. Før avreise til Amerika
hadde Ole søkt fritak fra den norske hæren. Da nevner han en onkel som er hjemme fra
Amerika og som han skal følge med vestover. Kan denne onkelen være Gustav. Etter leting i
kirkebøkene i Nannestad viser det seg at Maria, Oles mor hadde en halvbror. Dorthea, moren
til Maria, hadde fått en uekte sønn, Gustav, i 1849, flere år før hun giftet seg med Maries far
Jens Olsen Oserudstua. Laurits hadde sine røtter dypt i bondesamfunnet på Romerike, mens
Marie var av husmannsslekt. Dette satte nok sine spor i slektstreet. Husmannsslektene bar ofte
preg av kortere levetid, flere gangers gifte og flere uekte barn, selv om dette også kunne
forekomme en del blant høyere samfunnslag. Historien om Gustav hadde tydeligvis blitt dysset
ned og gått i grava med de eldre i slekta.
3
