Page 4 - Skokla nr. 1 - 2017 LVV

Johan reiser etter kort tid til Minot, Nord-Dakota og får seg arbeid på et jernbaneverksted,

mens Hilda og Ole blir i Canada den første sommeren. Utpå høsten kommer også de til
Minot. Johan blir i Amerika et års tid. I stedet for at Johanne og dattera Sara kommer til USA,
reiser han hjem og tar over hjemgården Søstun Røtterud. Hilda og Ole blir i Minot til våren
1917. Da har de fått land sør for Flaxville, Montana, omkring 40 mil lengre vest. I henhold til
«Homestead Act» kunne emigranter søke om offentlig jord. De fikk 320 acre (1300 dekar)
svært rimelig eller gratis. Selv om mange syntes det var for lite, var det i hvert fall noe å
begynne med.

Mens de startet med prærierydding og
husbygging den første sommeren,
bodde Hilda, Ole og den nå 2,5 år
gamle sønnen Carl under ei høyvogn

de hadde snudd opp ned. Om
sommeren er klimaet i Montana varmt
og tørt, men om vinteren er det
bitende kaldt. Utpå høsten hadde de
klar ei lita hytte og et lite fjøs. Livet på
prærien bød på mange utfordringer.
Villhester som spiste av

avlinga, tørke, hagl og tornadoer kom i tur og orden. Hilda fortalte senere at hun var redd
for præriebranner etter lynnedslag og ikke minst for indianere. Plassen de hadde fått tildelt
lå så vidt inni et reservoar, men det kom heldigvis aldri til konfrontasjoner.

Mange nybyggere i området gav opp etter noen år og flyttet vekk. På tross av mange uår og
mye motgang greide Ole og Hilda seg bra og utvidet stadig gården, men det tok 11 år før de
fikk bygd skikkelig låve og skaffet seg traktor. Året etter skulle de bygge nytt hus, men 5000
dollar fløy brått ut vinduet når banken deres gikk konkurs. Først tidlig på 40-tallet blir det
nytt bolighus, men Ole fikk ikke glede av dette lenge. I 1945 ble han kvestet av ei ku, slik at
han døde. Hilda levde fortsatt mange år. Rundt seg hadde hun to sønner og to døtre med
mange etterkommere.
Da Hilda og Ole flyttet vestover og etablerte seg i Montana, hadde de følge med et vennepar
John og Thea. I følge etterkommerne skulle dette være slektninger av Ole, men ingen var
lengre sikre på hvor nært de var i slekt. Livet til John og Thea bød på ekstra mange

utfordringer, så de gav opp farmerlivet ganske raskt. Det samme skjedde med Emil, broren til
Ole.
I ettertid har det vist seg at John opprinnelig hette Johan Oserud og også han var halvbror til
Marie Røtterud. Moren til Marie døde tidlig og faren giftet seg igjen og fikk en sønn som var
Johan. Som 20-åring emigrerte han i 1911. Når de kom til det nye hjemlandet,
amerikaniserte de fleste innvandrerne navnene sine. Mange norske navn ble for vanskelige i
lengden.
Etter litt podearbeid har nå de ukjente onklene fått hver sine greiner å sitte på i slektstreet.

Ole-Johan Røtterud

4