Page 10 - Skokla nr. 2 - 2017 LVV
P. 10

Ved siden av sorenskriveren satt det åtte bønder som lagrettemenn.
          Lagrettemennene var de som dømte på tinget fra gammelt av, og det å være
          lagrettemann var en betydelig posisjon i bygdesamfunnet. I 1591 ble

          sorenskriverembetet etablert som en hjelp for lagrettemennene som opplevde at
          sakene ble mer og mer kompliserte og det ble vanskeligere å felle dommer. I 1634
          ble sorenskriveren meddommer og fra 1687 og Christian den femtes Norske Lov
          enedommer på tinget. Lagrettemennene skulle skifte hvert år, og rullere etter

          matrikkelen. De var etter dette meddommere i saker som gjaldt liv, ære og
          eiendom, og rollen deres var redusert til rettsvitner i alle andre saker.

          På tinget var det gjerne prokuratorer som foredro og førte sakene, og på 1700-tallet

          var prokuratorene en etablert profesjon, en forløper for dagens advokater.
          Prokuratorene hadde ikke udelt godt rykte, for med sin kunnskap til loven kunne de
          både manipulere og trenere saker slik at de kunne øke sine egne inntekter på
          bekostning av de de førte sakene for.


          Tingstua var oftest på lensmannsgården. I Nannestad var tinget fra 1698 på Nordby i
          Holter, deretter på Vestby i Nannestad og så på Låke helt til lensmann Gulbrand
          Engebretsen døde i 1773. Det var trolig ikke noen egen tingstue og uten at vi kan si

          det sikkert, ble tinget trolig holdt i salen eller storstua på gården. Det betyr selvsagt
          at ikke alle kunne være inne i tingstua samtidig, så folk samlet seg på gården og
          ventet ute til deres sak skulle opp. Hvor mange møtte opp på tinget? Det er umulig
          å si, men dette var trolig en begivenhet som samlet mye folk i bygdesamfunnet. Jeg

          skal i senere artikler komme tilbake til enkeltsaker fra tingbøkene.



           Den siste Løten i 1876


          Den siste offentlige henrettelsen i Norge, skjedde i Løten 25. februar i 1876.
          Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen fra Elverum, eller bare Svartbækken, hadde
          vært fengslet i mange år. Han var på frifot da han myrdet 19 år gamle Even Nilsen

          Dæhlin fra Stange.

          – Den moderne tid var kommet, og før henrettelsen skulle skje, ble det behørig
          annonsert i avisene i Kristiania, sier Sandberg. 2500 tilskuere samlet seg på stedet.
          Men de lokale myndighetene ville ikke at prostituerte fra hovedstaden skulle være

          til stede.

          – De såkalte «offentlige fruentimmere» kunne komme i affekt ved halshoggingen og

          fikk derfor ikke komme, sier Sandberg.

          Det gikk mange sagn og historier om Svartbækken, og det ble til og med lagd
          tegneserie om forbryteren, som var 71 år da han ble henrettet.


             10                    Kilde: NRK
   5   6   7   8   9   10   11   12