Page 9 - Skokla nr. 2 - 2017 LVV
P. 9

Bygdetinget på 1700-tallet




        Tingbøkene er gode kilder til fortida, og gir mange og detaljerte skildringer av små
        og store hendelser. Tingbokrekka for Nannestad er nesten ubrutt fra slutten av

        1600- tallet, og gir innblikk i hva som foregikk på tinget. Men ikke bare det, i
        tingbøkene er det også beskrivelser av kirkene, takstforretninger, odelssaker og
        mye mer. Alle tingbøkene for Øvre Romerike ligger på Digitalarkivet i skannet
        utgave.


        Det er et «men», og det er at de er skrevet med gotisk håndskrift og den må læres

        først. Imidlertid er ikke det umulig, og når man først behersker denne skriften har
        man tilgang på uuttømmelig kilder. En god plass å begynne er Knut Johannesens
        lærebok i gotisk håndskrift, «Den glemte skriften», ISBN 978-82-15-00202-6.
        Universitetet i Bergen har også nettbasert selvstudium der du kan løse oppgaver

        hjemme.


        Tingbøkene inneholder altså referater fra bygdetingene der store og små saker ble
        avgjort, der eiendomshandler og lån ble tinglyst og der skattene ble krevet inn av
        fogden. Det var lensmannen som sørget for å innkalle bygdefolk til tinget på vegne
        av fogden. Lensmannen var fogdens assistent i bygda og sørget også for innkreving

        bøter, innkalling av vitner og parter i de sakene som skulle opp på tinget. av
        Kunngjøring om tinget ble varslet på kirkebakken eller ved at det ble sendt rundt
        budstikke.


        Det ble holdt tre ordinære ting hvert år, og datoene var bestemt i tingtavla som var
        et tillegg til lovboka. I Nannestad var vårtinget 5. mars, sommertinget 29. juni og

        høsttinget 7. november. Datoene var tilpasset de andre bygdene i sorenskriveriet,
        Odal, Nes, Gjerdrum, Ullensaker og Eidsvoll. I tillegg kom spesielle tingsamlinger
        som tiendeting, besiktigelser og ekstrating som behandlet straffesaker.


        Sorenskriveren var dommer og førte protokollen. Tingbøkene er disse protokollene,
        og det var bestemt i loven at de skulle føres der og da og ikke på løse lapper for

        senere å bli ført inn i tingboka. Det er flere tegn på at dette ble gjort
        samvittighetsfullt, blant annet at vi kan se at skriften skifter når dommeren
        erstattes med settedommer i enkelte saker. Dommeren skulle dømme etter loven

        og etter reskripter, forordninger og plakater som kongen hadde sendt ut. I 1770
        foreslo sorenskriveren på tiendetingene i sorenskriveriet at det skulle kjøpes inn
        lovbok og samlinger av forordninger, reskripter og plakater som skulle være

        tilgjengelig for allmuen på lensmannsgården.





                                                                                                                9
   4   5   6   7   8   9   10   11   12