Page 5 - Skokla nr. 2 - 2017 LVV
P. 5

I SMIA HOS`N ERLING- det var der det skjedde!!


         Lenge sto tia stille. I skau å jorder jobbe hest å kar, langs vega skrangle i ny å ne
         en enslengt hesteskyss. I så mange slags doning gikk ferda, å langt mer enn i dag

         kunne en på ridestællet kjenne følk, au den som itno doning åtte!


         Stoppestea var itte ve gatekjøkken, bensinstasjoner ell pølsebuer. «Drive in»
         den gong var dei grå smiene i vegkanten. Her hutre hest å kar seg gjønnom
         vinterdagen. Ellers dårme dom i solveggen frå klangen ta ambolten i varme

         sommerdaer. Itno vælutstyrt delelager vente en havarert doning. Skjebnen
         hvilte i smeens hender, me kløkt å handlag tel hestens fottøy.


         På Kopprusmon hadde vi vælas beste

         lekeområde og hår dag saug vi tel oss inntrykk
         å læring frå det som skjedde. Rett over
         grusvegen dreiv`n Erling å smidde. I blå

         arbesdress, båtlue å vernebriller, ston over
         essa å værde et langt jønnstykkje. Han passe

         på at det var nok køl oppi og godt med luft
         under. Med stø å varsom hand, snudd`n emne,
         drog det ut å la det på ambolten. Me dæn

         vesle sleggehammarn fekk jønnet etter hvert
         den ønska forma, alt tel sitt behov. Erling sto

         litt å såg, slog to frislag på ambolten, å ga
         jønnet non ekstra slag, akkurat der det skulle.
         Mest omtanke fekk nok hesteskoa. Da brukt`n

         ei hotång tel å holde skon med. Innimellom
         dytten`n ner i gløra, det gnistre fint i overflata             Foto: Villy Ruud

         da`n trakk sko`n ut att.

         Så laen`n på amboltflata, banke litt over sømhøla, snudd`n på høgkant me

         hottånga og ga`n et ekstra slag på sia for å få den rektie forma.
         Vinterskoa sku ha ekstra brodder foran, å her mått`n smi inn noen breiere søm.

         Erling var au en eminent hovslager. Hesten sto bittin i det ytre rommet, ell
         «garasjen». Her lukte det en blanding ta hestemøkk og svidde håver, å gølve var
         slitt ner ta mye tråkk å hardt arbe.

         Erling var vant ta hester ta alle slag, å kjente fort lynne ta hesten. Han hadde
         trekassa ved sia ta seg, sånn atn kunne nå reskapen uten å ta ner beine tel

         hesten for ofte. Detta gjorde nok arbe lettere.
         Han måtte jo stå litt bøgd under hestemagan, så det var nok itte den beste
         arbesstillingen.

                                                                                                                 5
   1   2   3   4   5   6   7   8   9   10