Page 3 - Skokla nr. 2 - 2017 LVV

VANNVEIEN - KRINGLERDALEN

Ca 500m vest for Bjørke har Leira et større fall som gjennom flere hundre år

har blitt utnyttet i vannkraftsammenheng. Grunnen på østsida av elva har hørt
inn under Skjennum og på vestsida til Kringler, dette har gitt navnene

Skjennumsdalen og Kringlerdalen.

Kringler har fra middelalderen vært delt i flere bruk. Søndre Kringler ligger i

nabosoknet, mens Hokringler, Østre og Vestre Kringler ligger i Bjørke sokn og
har tunområdene ved siden av hverandre på hver sin rundaktige haug. Disse

tuna har en dominerende plass i landskapet ved at de ligger noe høyere enn
andre nærliggende garder. Kringlerdalen ligger på ei flate nede ved elva.

Kringlerdalen hørte, før den ble

skilt ut som selvstendig bruk på
1600 tallet, inn under Østgarden

Kringler og hadde alt da både sag
og kvern. Sagdrifta ble avdømt
med sagbruks privilegene på 1600

tallet. Siste saga ble satt opp rundt
århundreskiftet og var i drift fram

til ca 1920. På slutten av 1930
tallet ble den rev

Kringlerdalen hadde sannsynlig bare ei gardskvern fram til slutten av 1600

tallet, da det ble bygd et møllebruk. Den siste møllebygningen kom opp på
1800 tallet. Dette må ha vært en høy bygning der de to underste etasjene var
av steinmur. Mølla blei trolig lagt ned på 1920-30 tallet. I dag står de store

steinmurene etter mølla, sammen med ruinene etter sagbruket, som minne
om den flere hundre års aktiviteten i Kringlerdalen. Meieriet ble bygget i 1871

og holdt på til slutten av 1950 åra. Det førte til daglig kontakt mellom gårdene
i området. Det blei skåret is på elva til bruk i meieriet, og i Fløterhytta tok
fløterne seg en hvil etter harde tak i elva. Her ble det også drevet landhandel

på tre ulike steder i perioden 1875- 1950 åra. Kringstad, 1900-1920, Lie, 1875-
1939, Vattendal, 1939- 1950 åra. Luteriet ble drevet av et aksjeselskap,

bestående av bøndene som brukte det. Driften har pågått siden 1930 årene.

3