Page 3 - Skokla nr 3 - 2019 LVV

LITT OM LEGER I GAMLE DAGER

Fram til det 16.århundre var det ingen leger i Norge, og i årene
1600-1800 var bare 5% av legene i Norge, nordmenn. Leger kom hit fra

Tyskland og Danmark.

Danmark fikk sitt universitet ca,100 åe før vi fikk vårt første universitet i

1811.

I 1729 skrev Holberg: «Naar en Professor Medicinae læse Publice, holder
han det for en Lykke om der er 3-4 Tilhørere medens hos Theologrum
vrimle der av Studenter».

Legevitenskapen lå spesielt langt tilbake i Norge inntil ca. år 1800. I 1626

ville en tysk lege praktisere i Trondheim, da Nidaros.

Statholderen der, Jens Juel, sier til ham: «Hva vil De gjøre her? Her har

aldri vært noen medicus. Man kurerer sig med Rostocker og lybsk øl og
med mjød og multer når de har skjørbuk».

Først hundre år seinere nevnes de første leger på landsbygda; i 1729 ble
kirurgen Baumgarten ansatt i «Nedre Romerike Chirurgicat». I

dansketiden ble danske leger, som var utdannet i Tyskland, beordret til
Norge, oftest som militærleger.

Før universitetsutdannede leger kom til Norge, var det den empiriske,
nedarvede folkemedisin som rådde grunnen. De neste legekyndige var de

av prestene som også studerte medisin. I klostrene ble det gitt sykepleie
til eliten, og klostergodsene ble rike eiendommer.

Folkemedisinen ble praktisert av kloke koner, åndemanere,
håndspåleggere, bartskjærere, militære feltskjærere. Kirurgi var

håndverk.

Oculister reiste landet rundt og opererte stær-stærstikkere. Her i landet
ble den første operasjon for grå stær gjort i 1749.Andre kvakk- salvere
var: steinsmidere, brokksmidere, blodstillere, årelatere. Navnet lege

kommer av læknir: håndspålegger. Doktor, betyr lærer.

3