Page 5 - Skokla nr 3 - 2019 LVV

Men i 1921 fikk Nannestad sin første buss. Den skiller seg nok

ut fra dagens busser, men det var et kjempestort framskritt.
Bussen var en ombygd lastebil av typen GMC. Denne blepåbygd tak,
og på sidene var en slags duk med celluloid til ruter.

Bussen var ”sosialt” innredet med to langsgående krakker, gang i midten, 12

plasser og utgang bak. Det var så visst ingen luksusvogn, men den
representerte likevel et vindu utad for en isolert innlandsbygd.

Folkevittigheten ga bussen fort et oppnavn, noe som grunnet i kommunens
dårlige veger. ”Rist meg hjem” blei den kalt. Men de fleste var nok glade for at

noen hadde tatt initiativet til å ”riste” dem både bort og hjem, selv på fire
smale hjul som skar seg ned i gjørma. Det var bjørsokningen, Martin Haugen,
som var framsynt nok til å ane et behov for kommunikasjon til et større

sentrum. Foretagendet ga folk mulighet til både torvhandel, innkjøp og annen
livsnødvendig kontakt med byen. Bussen hadde Nannestad kirke som

endestasjon. Bjerke vegen var ikke i en slik forfatning at den tålte akseltrykket
av en større buss.

I 1924 ble bilparken utvidet, en bil med plass til 16 passasjerer. Det ble kjørt en
tur til Oslo hver dag, med avgang fra Nannestad kirke kl.06.30 og ankomst

Ankertorget to timer senere. Rutene ble bare kjørt i sommer månedene, og
bare hovedvegen. Kom snøen tidlig, måtte bussen innstille, for snøplogen ble
trukket av hester, og det tok sin tid.

Billett prisen ble utregnet etter 15 øre pr. kilometer, det vil si 15. kroner
tur/retur Nannestad-Oslo.

Den første ordinære buss ble
innkjøpt i
1926, en Studebaker med plass til

18. 1928 nok en buss. Rutenettet
var nå utvidet til å gjelde Åsvegen

om sommeren, og Hovedvegen
forsøksvis hele året. ”Chauffeurer”
var brødrene Haugen fram til 1936.

Mange Nannestadsokninger har
også tatt, «Ruta tel by`n». Det var

flere «kombi»-
busser og rutebiler,

Foto: Haugen-Nannestad Historielad passasjerplasser foran og varer bak.
”Kråkongen” må vel nevnes.

5