Page 4 - Skokla nr. 3 - 2017 LVV

Nils Wiig, født i Nannestad i 1872.

Min mor Elen Marie, født Toresen, født i Nannestad 1831. Tjenestepike
bl.a hos presten Nicolay Wergeland, far av dikteren.

Min far Johan Jensen, født i 1833. Han var fra Gresmarka i Sverige, kom
tidlig til Norge i megen ung alder. Far og mor møttes i Eidsvoll, inngik
ekteskap ca 1860.

Min far arbeidet på Berger bruk hos godseier Matisen. Hans arbeidsfortjeneste var

1 mark 16 skilling, d.v.s 1.33 kr pr. dag. Han måtte kjøpe ½ kg kaffe a 1 kr. pr uke og
han hadde anledning til å kjøpe melk a 10 øre literen. Arbeidstiden var fra 6 om

morgenen til 5 om ettermiddagen. Arbeidet besto av alminnelig gårdsarbeid, mest
kjøring. Dette var om vinteren. Om sommeren var arbeidstiden fra 6 til 8, arbeidet
var da også gårdsarbeid. Arbeidspresset var enormt, da ånden var den at for å stå

høit hos arbeidsgiveren var det om å gjøre å være den dyktigste. Da han bodde 1
mils vei fra arbeidsstedet, måtte han være på Berger Bruk fra mandag til lørdag.

Han hadde ikke seng, men lå på lemmer med en høysekk under hodet. (
Arbeiderne kalte disse sengestedene for ”horer”.) Lønnen var om sommeren 2
mark, 1,60 kr.pr. dag. Mine foreldre var efter ekteskapet husmannsfolk på en gård,

men kjøpte snart et lite bruk ca 5 km. Fra Hurdalssjøens sydspiss. Efterat barna ble
voksne, hjalp de til så far fik kjøpt en hest, han begynte da med tømmerkjøring og

forholdene ble en del bedre. Bruket erhvervet han på den måten at han arbeidet
for det, 200 kr. ble opptatt som lån i Hypotekbanken.

Plassen Viksvangen ligger idyllisk til oppe i skogen. På den tid jeg var gutt bodde
det mange familier der med hvert sitt lille fattige hus. Min familie besto av mor, far
og 7 barn, 3 jenter og 4 gutter. Huset besto av kjøkken og kammers, til sammen ca

30 kvadratmeter. Sengene var av enkleste sort og de lå så mange i sammen som
fikk plass, et bord i hvert rom, et par stoler, ellers var det stabber som ble brukt.

Vinduene var ikke til å lukke opp, det var skorstein, og til belysning ble brukt
parafinlampe uten glass for å spare på parafinen.
Vi hadde som oftest lite mat. Den besto mest av poteter og sild, grøtvelling, kaffe

og brød. Når vi ikke hadde sild, dyppet vi potetene i laken. Velling og grøt var ofte
kokt av knust korn, så den var tungt fordøyelig og agnene rev i endetarmen.

Brødet ble bakt oppå en ovn som ble satt inn en del år seinere, men rart nok var vi
friske og kjekke alle sammen, og gamle har vi også blitt.
Veden vi brukte ble hentet i skogen og kjørt hjem av oss barna på kjelke lange

veier og ofte i dyp sne. Veden måtte vi barna sage og hugge opp. Det var lang vei
til brønden og langt til kjøpmannen. I alminnelighet hadde vi fettlærs støvler, klær

var det lite av. Min far hadde ikke noen hel dress.

4