Page 5 - Skokla nr. 3 - 2017 LVV

Jeg kan ikke huske at jeg så min far i ordentlige klær, han
hadde kun busserull og islandstrøye . Det var vel på de
tider likt for alle. Min mor ble hentet når det var barnefødsler

om å gjøre. Jordmoren bodde flere mil unna. Hun tjente en liten
skilling på dette. Det foregikk under helt primitive forhold, men jeg

kan ikke huske at noen døde i barselseng. Til skolen brukte vi 3 kvart,
det var vanlig skole, 3 delt klasse og vi gikk 2 dager i uken. Vi lærte å lese, skrive
og regne. Hovedtyngden ble lagt på religionsundervisningen. Bibelhistorien måtte

vi kunne på rams. Læreren sto over oss, og for hver gang vi stoppet opp, fikk vi en
ørefik eller han kløp oss i fingeren så blodet rant. Nå er jeg 83 år men kan til dags

dato store deler av bibelhistorien utenatt. Når vi ungene var små og hadde skjært
oss i fingeren eller noe annet vondt, gikk vi til Olas Marja, for hun kunne gjøre ved
oss, og da kom hun med denne regla: Motta mitta, hara titta, bjørn braka skjæra

skvata høyt oppi dype dala. Trosten tala, veggelus i berge, nøkken i Sverige, gamle
harde kjerringfiser, legg på en lang lort, i morra er den sammengrodd, tvi-tvi-tvi.Det

var utrolig hvor det hjalp. Efter konfirmasjonen ble jeg gårdsgutt og forholdene ble
da litt bedre for meg. Lønnen var 20 kr. året, 1 dress, 2 skjorter, 2 par strømper, i
par sko og 1 par støvler det første året. Det andre året var lønnen 40 kr. og det

samme tøy, det tredje året 60 kr, og topplønn 80 kroner. Lønnen ble utbetalt etter
anmodning. Jeg måtte binde meg for 1 år om gangen. Arbeidstiden var fra kl.6 om

morgenen til solen svant i åskanten. Dette var om sommeren. Et sted hvor jeg
tjente satte de frem klokken 1 time, så da var klokken 5 da vi var på jordet og
allerede i arbeid. Dette kunne vi kontrollere ved at vi hørte skudd på Gardermoen

og da var klokken 5. Ingen av oss eide klokke. Våre fornøyelser var av enkleste sort,
fritiden var liten. Det var om søndagskveldene etter vi hadde stelt hestene at vi gikk

til hverandre og dro oss langs veiene.

Tekst og Tegninger.

Villy Ruud.

5