Page 10 - Skokla nr. 3 - 2017 LVV

Tømmerfløtingen var ingen dans på roser

Det er ikke mange igjen av de gamle tømmerfløterne som var med

på fløtingen omkring århundreskiftet. Olaus Bekken er en av dem.
Han bor nå i Hurdal, men har

arbeidet mye i Nannestad på fløting. Hans foreldre flyttet til

småbruket Bekken i 1872, og Olaus har bodd der i hele sitt liv. Han hogg
tømmer til han var 81 år, men så sviktet synet. De siste 8 årene har han vært

blind, og han ligger nå til sengs. Men Olaus er usedvanlig åndsfrisk.
Opplevelsene fra gamle dager sitter fast i hukommelsen. Og når han først

begynner å fortelle kan han holde på i timevis. «Bygdespeilet» har oppsøkt
ham, og stilt noen spørsmål om hans liv som tømmerfløter.

Når måtte du ut i arbeidslivet? Med det samme jeg
hadde gått hos presten. Da ble jeg sendt på

tømmerfløting i Øyansjøen. All denne guttungen vart
sendt dit. Jeg var glad for å komme i arbeide, for da

ble det penger å tjene.

Hvor stor var daglønna?

En krone dagen, og full lønn med en gang. Men så
måtte en også arbeide. Det var strenge fløterlover en

måtte rette seg etter.

Hvordan foregikk fløtingen?

Det var forskjellige arbeidslag som hadde hver sin
oppgave. Jeg var mest med på å ”slå uti” og ”ringe

ut”. Ett lag hadde flåten og fløtte til Dammen, mens
noen spesielt sorterte karer hadde gjennomslippet.
Der var det viktig å få slept gjennom sånn passe tjukt,

så det ikke vart tømmerband.

Det hendte vel at det ble tømmerband i elva?
Tegnigen: Ikke identisk. Det hendte mange ganger. Men det var helst i
Tegning: Skanna avisutklipp. Kverndøla og Leira. Der for vi styggende ille. Ikke noe

husrom, så vi måtte sove ved ”stubben” om natta, og arbeidet om dagen var
hardt. Og dette var om våren så det var både vått og kaldt. Av og til måtte vi ha
fyringsvakter for å greie oss om natta.

10