Page 3 - Skokla nr. 2 - 2018 LVV

Torvstrøindustrien i bygda. Myr – ”mose”- måsan.

Myr dannes der planteveksten er rikelig og nedbrytning dårlig. ”Naturens arkiv”,

pollenanalyser, viser endringer i klima og innvandring av treslag. Blesterplasser og
kullgroper fantes i nær tilknytning til myrområder. Graset, starren, ble brukt til
dyrefor. Mosearter ble brukt til kompresser fordi de var bakteriefrie.
Torv er plantemateriale som er omdannet ved begrenset biologisk aktivitet, i
alminnelighet under vann.
Jo mer fullstendig omdanningen er, desto mørkere og tettere er torven. Brenntorv
finnes dypt nede. Hvitmosen er den som taes ut.

Midt i 1890 åra gikk bønder over hele fylket sammen for å utvinne torv til bruk som
strø i fjøset. Det ble opprettet torvstrølag og bygget fabrikker. Nannestad 1906,
Skarverud 1901, Stormyren 1899 Fuglemyren 1902, Dr.Bruuns.

I 1913 var det 4 anlegg: Stormosen, Nannestad, Fuglemyra og Dr.Bruun med
gjennomsnitlig årsproduksjon på 1400 kubikkmeter, til ca 55-62 øre pr. kubikkmeter
skåret, tørket og innlagt.

Lybækmåsan.

Andreas Hauge Ording. Middelskoleeksamen 1896, Skiensfjordens mek. fagskole

1898, Elektroteknisk tecnicum Teplitz 1899, ett års studium ved teknisk høyskole i
Karlsruhe 1904, den svenske stats torvskole 1904.
1899-1903 ansatt som ingeniør hos "Per Kure", 1904-05 ved Notodden
salpeterfabrikk.
1905-10 medeier av Vinger Torvstrøfabrikk, 1910-11 forpakter av Vinger
prestegård,
1911-13 bestyrer av Hjukse brenntorvfabrikk, 1913-17 eide han og drev gården
Gåserud
i Lardal.

1917-22 var han ansatt i
det norske myrselskap
samt tillike som disponent
for "AS Kristiania
Stålverks torvfabrikk".
Han var i denne tid bosatt
på Stranna i Skedsmo,
som han eide og drev. Fra

1922 eier og disponent for
Lybækmoen
Torvstrøfabrikk i
Nannestad.

Foto: Nannestad Historielag(Widerøe).
3