Page 7 - Skokla nr. 2 - 2018 LVV

Vi hadde mange kaniner som vi fore opp og sida slakte. Himlagde nettingbur på plen
og skålveggen huse mange med ulike ansikt og navn. Det var vår jobb å fore med
mjølk og gras og løvetann.
En av kanina hette Petterøes Blanding, den var hvit og svart med ring rundt aue. Vi
parra dom borte hos Bjørn Grønli på Kopperudsmoen. Det var litt av en seanse.

Katter hadde vi au. Lurven, ei langhåra skøgs katte, hadde vi lengst. Hu var klok, og
passe på oss små. Hu blei stygg gammal og hadde nok fleir enn 9 liv.
Når hu fekk unger, tok pappa dom med ner i kjellern og kasta dom i murveggen. Dom
daua fort, og måtte jo avlives før dom hadde åpne aua.
Atmotsjin var neste, en hannkatt. Han kom visstnok borti skurtreskern og vart helt

lemleste.
Biffert vart den siste, litt vanskapt med 6 klør.
Seinere skaffe vi oss ei skilpadde, åssen veit je itte, men det var da et kjæledyr. Vi
mata med groblad og løvetann. Hu gravde seg ganger på plen. Plutselig var a borte.
En dag kom en lastebilsjåfør med Skaddus, han hadde ”møtt a på vegen over Låkemon.
Det hadde jo tatt litt ti å komma dit.
Siste innslag var en gul ondulat. Den tok seg au noen småturer, men var lett å kjenne
att i tretoppa og hadde jo itte vanlig fuglelåt.

Nysgjerrigheten og utforskertrangen var stor, og skrothøla ga utløp for detta. Vi farte
rundt på sykkel tel Snathauen, Limsetodden og rundt om i skauen på Låkemoen.

Det mest populære var nok ved Limsetodden der Knut Hoen kaste utransjerte ting
fra butikken. Der låg det hauevis med sekker som var spennende å utforske. Je fant
to fine sengelamper som blei montert på tasjin.
På Låkemon var det fleire høl, noen var gamle, skyttergroper frå krigen som vart fylt
att med rustne blekkbokser og jernskrap. Vi fant mange aluminiumsbokser som vi

leverte inn hos Leif Granum i verste tel Juel Nordli. Der blei det smelte om og støpt i
former og stampe sand rundt. Det skulle bli drekkekar tel minken hass Helge
Oppegård. Vi tjente noen kroner på denne innleveringa.
Låkemon var et fint lekeste. Vi hadde sykkelgjømsel på stia og bygde stadig hytter.
Måsahytta var flott, greiner blei tredd innimellom trer som sto i en runding. Så dytte
vi etter med måsa. Den vart både tett og varm. Grunneieren var itte like bli og reiva
etter noen daer. Måsarøyken, som vi prøvde oss på der, smakte helt jævli.
Mest stas vart det når Herman Grønli laga rambåga tel oss. Vi hadde sjøl laga pil og
bue, men detta var et meir presist skytevåpen. Kan i ettertid itte skjønne at han ville
lage dessa tel oss!!!!
Herman var en gammal tømmermann som var flink med henda sine. Emne tel boga

fant vi på Låkemon. Det måtte være grån eller bruse, og passe tjukk. Herman var
med og viste oss dei beste emna.
Sjølve geværet måtte ha spor tel pila, så han laga emner ta vinduskarmer. Pilene
spikka vi sjøl.

7