Page 9 - Skokla nr. 2 - 2018 LVV
P. 9
Med kram snø var flaskebane populært. Vi bygde opp store bakker, med og uten
stilasj, og sendte cola og soloflasker nerover. Spennende var det med lange
tunneller, men det var jo itte alltid flaskene kom igjennom.
Etter hvert dukke plasthoppera opp, og da vart det skikkelig renn! Nå kunne stilen
formes, for kroppa kunne bøyes i fleire retninger.
Vi var ofte på pilking i påsken, i Huddæsjøn og Skrukklisjøn fekk vi både åbbor og
røye. Ellers var det å kaste på pinne eller stikka. Femøringspotten vart ganske stor
etter hvert, og lomma vart tunge da vi omsider måtte inn. Grusvegen mot skålen var
flittig i bruk og her stoppe kaste fortere enn ute på bilvegen.
”Kappe land”, var au moro, men itte så lønnsomt.
Fantasi hadde vi nok ta, for vi måtte jo kompensere for det vi itte hadde rå tel, men
drømte om.
Hocky-febern herje, og passe emner te kølle vart høgd ner. Bjørka var best, hardest,
og holdt lengst, surra med tjyrubånd nederst. Te pøkk sagde vi små skiver ta en
vedkubbe. Keeperen måtte au ha kølle. Denna måtte være breiere, og derfor vart
den spikre sammen.
Kampa foregikk på Tingulstad- dammen, når isen var sikker. Ellers brukte vi vegen.
Noen gonger var vi på Støvskya, med vant. Det var heller sjelden vi gikk skadefrie
himatt. Kan itte huske vi brukte skøyter heller.
Før TV`ns tid var radion flittig i bruk, spesielt ved sportssendinger. Rundetier og
skjemaer vart ført og alle var like engasjerte: Hjallis, Kuppern, Matusjevits, Ard
Schenk, Verkerk, Myrmo, Lundemo, Grønningen, Engan m.fl. var våre idoler.
Spørrekonkurranser- quiz- fra leksikon og blader var au populært.
Spell hadde vi lita ta. Laga mølle ta knapper og tegne opp. Derfor var det fint å ha
Lasse, han hadde nemlig MONOPOL.
Bruskorker og colakorker brukte vi som pins! Inni korken satt det ei skive. Korken
vart dytte mot jakka eller gensern og låst fast på baksia med skiva. Snakk om
reklame.
Skibakker lagde vi der det var naturlig i terrenget. I nærheten hadde vi ”Vølven” og
”Tingulstadbakken”.
Vølven låg ner mot Hæra og Lunngård, Tingulstadbakken låg bortafor fabrikken, og
”Gullhauen” ved gamlevegen, bak låven på Kopperusbakken.
Større bakker var det i Hærstuenga og Hærstukollen. Hærstuenga hadde vøri
storbakke med stillas og kunstig oppbygd kul i 40-50 åra. På vår tid var detta borte,
men vi høgg ner teinung i unnarennet og lagde hopp. Vi brukte det naturlige
ovarennet og lengdene oppimot 15 meter.
Hærstukollen hadde et lengre tilløp, og vi måtte tråkke tel spåra vart harde.
Unnarennet gikk over en bekk i bånn.
Her kunne vi holde på helt tel kvells, og vi såg nesten itte spåra himatt. Utstyre var
greit. Beksemstøvler og kandaharbindinger på løypeski. For at støvla skulle sitta
bære, drog vi bindingen under skruer som var feste rett under hæln.
9
