Page 10 - Skokla nr. 1 - 2018 LVV

Utvalget av bøker ble for lite, og biblioteket sovnet inn. Det var også for få som interesserte

seg for bøkene. Bibliotekets levetid nådde ikke ut over de 10 år bevilgningene ble gitt.

I 1883 søkte ”Nannestad Samtale og læseforening” kommunestyret om midler, og det ble
innvilget. De fikk bruke kommunelokalet, tillatelsen gjaldt for hverdager, men om lørdagen
ikke lengre enn til kl.10 om kvelden. Et par år etter gjaldt også søndager.

I april 1906 sendte pastor Fritjof Stabell et skriv til formannskapet. Som avgått formann i
den oppløste ungdomsforeningen, tilbød han kommunen et bibliotek på 85 bind og en

kontant beholdning på ca 200 kr. til opprettelse av et kommunalt folkebibliotek.

Kommunestyret tok i mot gaven og besluttet å bevilge 50 kroner om året inntil videre. En
komite med Fru Anna Johnsen fikk i oppdrag å utarbeide en plan for biblioteket. ”Alle
innbyggere i Nannestad hadde adgang til å låne to bøker om gangen for ei avgift på 1 krone
året. Bøkene ble lånt ut de dagene sparebanken hadde kontortid i kommunelokalet. Bøkene
kunne beholdes til neste sparebankdag, dvs. 2 uker. Biblioteket kom i regelmessig
virksomhet i 1907. Prost Sinding leverte inn en del bøker fra det tidligere almuebibliotek,
bl.a ”Folkevennen”, Steen Steensen ”Blichers noveller”( En fortelling om«Presten i Vejlbye.
En Criminalhistorie.» hvor mordofferet dukker opp etter mange år og innrømmer at han
hadde mottatt bestikkelse for å gå i dekning, slik at en uskyldig morder kunne bli dømt. og
Jørgen Moes samlede skrifter.

Forfattet av Villy Ruud.

Foto: Unni Breen Vinge

Foto: Unni Breen Vinge Foto: Unni Breen Vinge

10