Page 7 - Skokla nr. 1 - 2018 LVV

5.dag jul 1925: Liten arbeidstrafikk, og bønderne får heller ikke levert all melken den

har på meieriet heller, da det ikke er avgang på den. «Det er jo bra, så kanskje tjenernei
gaardene kan faa fløte i caffen», var det en gaardmannssøn som sa her en dag.

Meierisalen blei brukt til fester, basarer og i 1944-45 holdt framhalds-skolen til her med

Tunold som lærer
I 1947 ble det bygget nytt ishus, de måtte betale 25 øre pr.isblokk. I 1949 var prisen
steget til 40 øre.
I 1953 ble det besluttet å bygge fryseboksanlegg. I 1954 var 88 bokser ferdige. Meieriet

ble nedlagt 1.mai.1961. Opplysninger fra Asbjørn Heiret, Bygdespeilet og Trygve
Moldstads dagbøker(kursiv).

Villy Ruud.

ALMUEBIBLIOTEKETS HISTORIE I NANNESTAD

Den faste skolen på Eker ble, i atten De første spirene til bibliotekvirksomhet i

tolv, et læringssted. Norge, vokste fram under
Der presten Bierch sto ivrig frem, opplysningstida. Bøker ble sett på som
blant lærere, var Lars Hoff av dem. det sterkeste våpenet i kampen mot
uvitenhet og åndelig mørke. Formålet var

Men Nannestadbonden gikk sakte å gi tilgang på bøker i alle hjem og "med
frem, den gråe leire var seig og bøker lykke og moralsk vandel". Navnet
slem. folkebibliotek er av nyere dato. I
Med gård og grunn, hadde nok opplysningstida var det først og fremst

med sitt, og Henriks læsning gikk leseselskaper, leseforeninger og seinere
alt for vidt. allmuebibliotek. Leseselskapene

var hovedsaklig konsentrert til byene. Det var på landsbygda det ble opprettet bibliotek
av mer opplysende karakter, rettet mot allmuen.

Største delen av boksamlingene besto av religiøs litteratur, noe som skyldtes at det ofte
var prester som sto bak boksamlingene. Fra 1876 fikk bibliotekene årlige statlige
bidrag, og utlånet begynte da å bli fritt.

En person bidro sterkt til at den vanlige mann og kvinne etter hvert fikk innpass i
bøkenes verden , nemlig Henrik Wergeland.

Henrik Wergeland var hele sitt liv opptatt av folkeopplysning. Folkeopplysning skulle

heve alle, men særlig den norske bonde, opp til den plass han fortjente, og gi Norge
som nasjon den verdighet og trygghet landet trengte for å stå imot press fra andre
nasjoner. Bøker og boksamlinger var for Wergeland det fremste middel for
folkeopplysning, og dette argumenterte han sterkt for i de heftene han ga ut under

fellestittelen For Almuen. 7