Page 9 - Skokla nr. 1 - 2018 LVV

Kommunestyret var enige i forslaget, og ”tilstod ” 20 sp.daler, men pengene skulle søke om
”at vorde tilstaaet” av Nannestad kornmagasin. Renter av utlånt korn fra kornmagasinet
skulle brukes til det beste for bygda

Dette eldre biblioteket er det få opplysninger om, men det var tradisjon om det i bygda tidlig

i dette århundret.
Da fantes det også en del bøker som hadde tilhørt dette eldste biblioteket, bl.a ”Danmarks
og Norges økonomiske magasin”, trykt i København 1759.

Boka er påført nr 161, så biblioteket hadde en god del bøker.
Det er uvisst hvor gammel denne boksamlingen var, men Hans Haga, f 1845, opplyste at etter
tradisjonen var bøkene oppbevart på Eker faste skole.

Det skulle ha vært mye rasjonalistisk litteratur der, men det sterkt pietistiske formannskapet

fant mange av de rasjonalistiske bøkene skadelige, og da mange av bøkene omkring 1860 ble
flyttet over til det nye kommune lokalet( på Skivulstad), var samlingen ikke særlig stor.

Kommunestyret utpekte så i 1839 pastor Frich til overbibliotekar. Sammen med to
medlemmer av formannskapet skulle han sørge for å få tilsatt nødvendige
underbibliotekarer.
Kirkedepartementet hadde i 1839 stilt 2000 spd. Av Opplysningsvesenets fond til rådighet for
almuebibliotek, men ikke noe prestegjeld kunne få mer enn 50 sp.d. I 1842 ble det bestemt
at 20 sp.d. av bygdemagasinets fond skulle brukes til ”grundlæggelse af et almuebibliotek”.

Først i 1877 ble det opprettet et virkelig folkebibliotek, men også da ble det ofret for lite til å

få i gang noe av betydning.
Kommunestyret bevilget 100 kroner til grunnleggelse av et bibliotek og 20 kroner i året til
tilskudd i ti år. Av statsmidler ble det ytt tilsvarende beløp.
Sokneprest Stenersen gav biblioteket en del årganger av ”Folkevennen” med tilleggshefter.

Tidsskriftet Folkevennen kom med nesten 50 årganger og et stort antall tilleggsbøker fra
1852 til 1900. Folkeopplysningsselskapet sørget ikke bare for at tidsskrift og bøker ble spredt
til landets bibliotek. Redaktørene Ole Vig og Eilert Sundt la også et ideologisk og
organisatorisk grunnlag for folkebibliotekene. Bibliotekhistorikere har utnevnt Sundt som et

slags personlig bibliotektilsyn lenge før staten tok styringen.
Sundt brukte Folkevennen til agitasjon, bøker ble vurdert og sendt ut, og selv reiste han
landet rundt for å inspisere og oppmuntre. Et og annet folkebibliotek har fortsatt
Folkevennen i sine samlinger, men de fleste har nok kassert og brent sin gamle fortid. Likevel
er det på sin plass å spørre om ånden fra Folkeopplysningsselskapet og Folkevennen kan
vekkes til live igjen?

9