Page 10 - Skokla Nr. 3 - 2018 LVV

Lars Edvardsen Kringler, f 1882 var meirist i 1901. Det var små
mjølkemengder den tida. Kuene ble slipt inn på «jonna» etter slåtten.

Det fantes litt kraftfor som var proteinrikt, kaltes «gulmjøl».
1910:

Meierist : Kristian Gulliksen, f 1887 i Nannestad.
Meierske: Maren Smedstad,f 1873 i Nittedal.

2, juni, 1924, mandag.
Det er kjøpt for, helt fra Sverige, særlig halm. Det er kommet mange tusen kilo,
bare hit til Bjerke. Alle steder hører man om formangel, mange steder er sauen slipt
til skogs, enda i høyderne ligger sne.

«Det var en gang». Det er et utrolig langt skritt fra den gang bondekonene «kinnet
smør og ystet ost» til det uorganiserte salg av melk til Gardermoen, Jessheim eller
Kristiania. Melkerampen er monument over det framskritt som fant sted da

Nannestad fikk sine første produksjonsmeierier på 1860-tallet. Men etter ca 3/4
århundre gikk disse over til oppsamlingssteder for melk som ble videresendt til
Oslo med lastebil, og før de rakk å feire 100-års jubileum ble både de og
melkerampene overflødige. Svingende temperaturer og til dels manglende hygiene,
gikk utover både kvaliteten på melken og melkeproduktene.

Løsningen på problemet kom etter initiativ fra Norske Melkeprodusenters
Landsforbund. Leveransene måtte forbedres. Digre biler med isolerte tanker henter
i dag melken fra kjøletank på produksjonsstedene og leverer den til bøndenes egne
samlestasjoner – med førsteklasses teknisk utstyr – hvor den enten blir tappet på
kartong eller foredlet og distribuert som kvalitetsprodukter over store distrikter.

Største mottaker er Fellesmeieriet i Oslo.

Melkemengder i 1960:

Kringler meieri: 664571 l.

Morud meieri: 825638 l.

10