Page 6 - Skokla Nr. 3 - 2018 LVV

Augusta bakte 30 brød om gangen, og hadde de i ei kiste i kjelleren,
Luther
ved
siden av potetbingen. Spiskammeret var også i kjelleren, og der var det

hermetisert mat. Saltbalja var på stabburet og her var kjøttet. Der sto det også et
stort bord hvor hun hogde biter av kjøttet med ei svær kjøttøks. Spekeskinker
hang også her.
Når gauken hadde galt 3 ganger, kunne skinkene henges opp. Det var lite fisk, bare
litt fisking i Leirelva.
Alle tok middags hvile, ca 30 minutter. Da lå de nedpå, noen på gulvet med jakka under
hodet. Så drakk de en kaffekopp, før det bar ut på arbeid igjen, en 2-3 timer til. Da var det
eftasvæl, kaffe og en lettere form for smørbrød. Det var ved 5 tida.

Siste økt varte til 7 tida, og da var det kveldsvæl, velling av byggmjøl. De la seg ved 9 tida

om kvelden.

Det var ingen fritid på ukedagene. Om kvelden satt de og slipte knivseggen, reparerte
tinner på rivene, og bøtte sokker. Jeg husker godt husholdersken satt i gyngestolen og
strikka eller bare satt med folda hender.

Lørdag var vaskedag. Kvinnfolka vasket gulvene, var det veldig møkkete, brukte de sand til
å skrubbe med. Vaskeplassen var utgravd og lafta opp. Her var ei bryggepanne, vaskebrett
og banketre. Vann til dyra blei henta i flåen, men til folk henta de vann i ei ile midt ned på

jordet. Kvinnfolka bar vass åket med to bøtter. I 1895 fikk de innlagt vann, en felles kum
for naboen og oss, rør fra skogen, ned til bekken og opp til garden. Strøm kom til bygda i
1914, og da med vippesystem.

Søndag var hviledag. Det var andakt på radio, de leste ikke aviser den dagen. Eidsvoll Blad
og Romerike Blad.

I fjøset var det budeia som jobba, det var ikke for mannfolk. Ingen mann ville mjølke ei
ku! Jeg husker det var 16 krøtter, 14 mjølkekyr og 2 okser. Den ene oksen var slaktokse for
å betale lånet i Hypotekbanken. Kyrne fikk en kalv hver vår, befrukta fra stamoksen. Jeg
husker de solgte noen spedkalver.

Mjølka blei oppbevart i mjølkespann og levert på Kringlerdalen meieri. Mjølkerampe kom
først etter krigen, før det samarbeidet bøndene i kjørelag og frakta mjølka til meieriet.

Husholdersken og budeia tok hånd om mjølka. De brukte seperator til å skille mjølk og
fløte. Den skumme mjølka drakk de og fløten blei til smør og ost. Helgemjølka blei brukt
til smør. De laget ikke ost på gården, det var mest på Setra- Grindakervangen.

Det var to griser i bingen. Husholdersken hadde også høner, som gikk fritt rundt. Det var
bortimot 20 sauer på gården. De holdt til under låvebrua, her var et sauehus med bak hon
vegger og sagflis som isolasjon.

6