Page 7 - Skokla Nr. 3 - 2018 LVV
P. 7
Sauen blei klipt med saks. Mannen kardet og kjerringa spant på rokken
sånn at det blei tråd. Så blei den vinne opp, og kvinnfolka bitte hoser
og votter, laga skjerf og sjal.
De dyrket også lin på gården og den blei slått og deretter tørka inne på låven. Når det
var tørt, blei den banka og så brukte de linhakke. Så greidde man ut linet gjennom ei
hekle. Til slutt kunne man veve det til stoff som blei laken og linhåndkler.
Det var to hester i stallen, det var mannsarbeid å ta seg av hestene. Seletøyet hang i
stallgangen og det var utedo i enden der, en toseter med fotbrett for de små og avispapir
til tørk. Det var pynta med julebilder og englebilder fra ukeblader. Først i 1975 ble det
innlagt toalett.
Bestefar hadde Viking slåmaskin med 2 hester foran. Kunstgjødsel var dyrt, så han brukte
det ikke så mye. Men salpeter på enga så den skulle gro bedre. Det var å kjøre møkk på
vinteren med slede. La det igjen i store hauger som senere blei spredd utover.
Han hadde selvfølgelig plog og harv, treramme med jernpigger. Over halvparten var høy,
resten var havre til grøt og hestefor, bygg til grisefor og velling, poteter, turnips fra 1930.
Den blei lagt i hauger ute med halm over, og et hull i toppen. Den var bare dyrefor, seinere
kom kålrota. For til dyra besto i høy og halm.
Melasse var de fattiges sirup, vi brukte det til kyrne. Vi brukte hakkelsmaskin og blanda
halm og melasse.
Det var små avlinger den gang. Vi brukte ikke sprøytemidler, så det blei mye kveke som
ødela avlingene.
I mølla på Kringler jobba gamle møller Stenberg og han malte kornet på steinkverna.
Gården var på 100 mål dyrka mark og 200 mål skog. Vi fikk blinker i almenninga for å
hogge ved. Vi laga oner, ved lagt i kors sånn at den tørker. Når snøen kom, blei den kjørt
hjem og sagd opp om våren. Så blei den stabla i låven.
Vi fikk også tømmer til husbygging fra almenninga, langtømmer. Det blei saga opp til
planker(sagtømmer). Det var ikke så mye fra egen skog- vi solgte tilveksten. De slo merker
på tømmeret og fløyta det med flommen. Så blei det frakta til Bjørkesaga.
Av: Villy Ruud
VED TANNVERK, GAMLE LEGERÅD
Mange la skråtobakk i hultanna, mumlet noen hemmelig ord og verken forsvant
langsomt. Noen brukte orbark eller homle istedenfor skrå. Mest vanlig var det likevel å
bruke en tråd om tanna med samme rituale som ved vorter. Andre plasser i landet,
spyttet «runekaljen» på tanna. Over hele landet gjaldt regelen at det bare var «visse»
personer som var i besittelse av den magiske evne til å helbrede.
7
