Page 4 - Skokla Nr. 3 - 2018 LVV

JULEFEIRINGA

Jula bynte med griseslakt. Det blei som regel mye flesk og duppe i julesvingen.
Mor og mamma forberedte lefsebakst, først på svartovn på kjøkkenet, sia i
kjellern,
med takke. Det gikk med en god del poteter tel detta.

Jultreet fant vi som regel på Låkemon. Kan huske pappa var litt ”redd” for å ta for stort
tre, var redd for at ”Låken” skulle oppdage det! Husmannsånd, spør du meg!
Foten var et trekors med høl. Måtte kiles og høgges tel. Pynten laga vi sjøl, kørjer og lenker.
Aen pynt var flaggremser, nissekørjer, vatt, og englehår,..

Av gaver fekk vi: klær(mye fra Breen –familien i Oslo), maleskrin, pistol med futeral, hester
m/stall, pennal, puslespell, munnspell, xylofon, stikkespell.
Vi var aldri i kjerka i jula, men ute for å høre at jula blei ringt inn. Meddan besto av ribbe,
pølse og surkål. Den blei eti ved 6-7 tida, og som nå, blei den vanskelig for oss små. Pakkene
venta… Vi såg ”Om bord” med Erik Bye. Ellers spelte vi spell, eller la puslespell, ut over
natta. Som en liten familie gikk vi rundt jultreet og sang dom mest kjente sanga: Glade jul,
et barn er født, og ”det kimer nå”. Det var trygt å holde mamma og pappa i henda husker
je! Vi var sammen!!!!!

Det var bestandig koselige juletrefester på Steinsgards skolen! Med leker, gang rundt
juletreet og pakkeutdeling.
Stor stas var det med mat som vi hadde med i store kakebokser. Så bynte danseleker:
Tyven-tyven, Lasse går i ringen. Da var det spennende å by opp den man trakte etter…
17.mai toget gikk fra skolen, ned gamle - vegen, v/Gunnar Østli - om Nordbyvik- Nordheim-
og tilbake til skolen..
Hårklyppinga sto pappa for. Såks , kam og auemål. Hadde håndlag, visste åssen det sku
væra.. Seinere kjøpten klyppemaskin, klypte Olaf Østvold og Lars Tingulstad. Noen gonger
var vi hos Martha Johansen til ”finkløpp”.

AV: Villy Ruud
Fra forige nr. side 11
UTVANDRINGSHISTORIE.
Pionermødre hadde en spesiell livsoppgave, moralske verdier, og stoltheten av å gjøre et
godt arbeid, samt familien. Disse kvalitetene var ikke bare verdi i seg selv, men en
nødvendighet for overlevelse i dannelsen av et nytt samfunn.

Pionermoren fortjener en spesiell honnør i dette hundreåret!
Far fortsatte med å arbeide for å forbedre husene. Kornmagasinet og pumpehuset var de
siste bygningene som reiste seg. Han var en stille, tålmodig mann som sjelden beklaget
seg.

Foto:
Nannestad
Historielag

4