Page 5 - Skokla Nr. 3 - 2018 LVV

Men slitet og ansvaret over mange år, begynte å vise seg. Johns
plutselige sykdom og død, i en alder av 23, ble et hardt slag for far. Men
med tiden bedret humøret seg, og han fortsatte med det daglige
arbeidet enda noen år.

Jeg husker godt da jeg skulle flytte til Moorhead, Minnesota, for å begynne på
sommerskolen i 1919. Far og andre familiemedlemmer var ute i hagen for å ta farvel
med meg, til Gary for å ta toget.

Jeg vil bestandig huske fars triste blikk da han tok hånden min og sa ”farvel”. Jeg hadde
bare vært noen dager borte før han ble alvorlig syk. Etter noen dager var han borte, 1.juli
1919. Jeg rakk ikke å si farvel, da det var streik på både telefon og telegraf.
Pionerforeldrene, Gustav og Laura Toftner var borte. De satte punktum for en æra,
forløpere for barnas nye liv på farmen.

Av: Anna Toftner.

INTERVJU MED TORE SOLHEIM 27. 09. 2006.

Som liten gutt var jeg ofte og besøkte bestefaren min på garden Grindaker i Nannestad.Det
var mest om sommeren.
Jeg husker ikke bestemor, for hun døde tidlig, og derfor hadde bestefar husholdersker. Den
jeg husker best var Augusta Hafstad. Hun lå på kjøkkenet. Der var det en stor peis. Hun
laget mat og styrte husholdningen. Det var også en stor komfyr eller svartovn på kjøkkenet,
med 2 ilegg og hull til jerngrytene. Her kokte Augusta mat. Hun fyrte i ovnene. Det var to
steikeovner, og her stekte hun brød. Varmt vann sto på ovnen, som hun hadde henta fra
brønnen.

Husholdersken sto opp ved 5- tida og satte på kaffe til alle. Gårdsgutten og budeia bodde i
2.etasje, i seng med halmmadrass. Gårdsgutten måtte gå gjennom budeias rom for å legge
seg. Bestefar sov i kammerset og der var et stort skatoll, seng, bord og etasjeovn.
Morra måltidet var klokka 7, og da spiste dem brød, sirup og pultost. Så hadde de ei
arbeidsøkt. Budeia var i fjøset og mjølke mens gårds- gutten og husbonden dreiv med ulikt
utearbeid.

Klokka 9 var det dugurd, en kraftig kost, oppvarma mat. Ved onnetider var det ekstra med
folk, og 12 mann kunne sitte på kjøkkenet. De pratet om arbeidet, om andre folk- «juge»
kalte de det. Det var lite humor. Mange av dem som var med på onnearbeid var naboer.

Unga måtte være med på arbeid, rake og kjøre høy, plukke poteter. Det var alltid to hester-
Svarten og Bruna, og en het Siff.

Etter dugurden jobbet de fram til meddan. Ofte var det erter, kjøtt og flesk. På Bjørke hadde
de jordbær og gulerøtter annen hvert år. Hus- holdersken hadde en grønnsaks hage med
kålrot, løk og kål. Det hun ikke hadde på gården, kunne hun få tak i på butikken. Det var
flere av disse: Li, ovenfor meieriet, Kringstad ved Kringler, Molykkja ved Dølen. Her fikk de
kjøpt sukker, salt, kaffe, sytråd, hvetemjøl og gryn.

5