Page 3 - Skokla nr. 1 - 2019 LVV

Engelstadvangen og bystigen.

Like før Hakkim tok den gamle grubeveien av til høyre. Høstlig rogn, med
svartrøde bær og visnende blad, stod hist og her blant gran og or. Veien svingte

seg i svak stigning nordover mot Engelstadvangen. I den nordlige svingen var det
som den dunket albuen borti det lille vakre Engelstadtjernet. På den gamle
setervollen var det intet liv å se. En nesten nifs stillhet hadde lagt seg over de

bortglemte tufter.

For ikke mange år siden var det liv og virksomhet her. Det ble tatt opp sinkgruber
av sinkverket på Grua. Selv her, inne på åsen hadde den internasjonale kapitalen
kommet til. Men herligheten varte ikke så lenge. Etter få års drift måtte

sinkverket avslutte sin virksomhet, og de gamle stoller og sjakter raste sammen
og råtnet ned. Jeg tok en sving oppom de gamle gruber like nord for veien.

Minner om fordums virksomhet lå strødd utover, jern og tømmerskrammel,
skinner og tippvogner. Sjakter og innslag lå og gliste. Naturen greier ikke å kvitte
seg med disse sivilisasjonens ekskrementer.

Likevel kan det være stemning over en slik bedriftskirkegård. Det har tross alt

vært en arbeidsplass der for bergmann og bonde, en hjelp i trange tider, en
livberging for den som var nær sultegrensen. Liv og moro har det også vært på en
slik plass, klang av redskap og sang av menneskestrupe har blandet seg med

bjeller og lurklang fra setervangen nedenfor.

Fra Engelstadvangen gikk veien i jevn helling utfor den brede åsbringen som i
øst faller ned mot myrene nord for Øyungen og i nordøst mot Rotuas grunne
dalføre. Etter hvert kom jeg inn i et gammelt grube-lende. Store åpninger fra

dype innslag gliste mot meg fra høyre side av veien. Fra skumle hull og sjakter
lød drypp av vann. Grunnmurer etter staller og brakker lå etter veien, særlig på

venstre side.

Nede i dalen krysset veien bekken fra Dalstjernet, på østsiden av bekken svingte

den nordover mot Rotua. Denne elven, som tar opp vannet fra Råsjøen og
Bjertnessjøen, er en bærer av selve storskogens og endeløsmyrenes mystikk. Den

er sterk og stille, en trolsk lindorm av en elv. Er det noen elv på åsene som er i
pakt med nøkken, så er det denne merkelige budbringer fra skogen langt i nord.

3