Page 5 - Skokla nr. 1 - 2019 LVV

Vi kjenner til at bystigen fra Åsvegen startet ved kjøpmann Lunde. Oppetter lia
kom det flere andre stier både nordfra og sørfra som etter hvert endte i bystigen.

Fra Lunde gikk stigen rett opp i lia forbi Saumåsan og videre vestover, over
Grimtjernbekken mot Søsetra. Herfra krysset den Dalstjernsbekken og gikk videre

sørvestover mot Storøyungen. Her krysset den Låverudselva og fortsatte videre
mot Glitre og Hakadal stasjon. Herfra bar det videre inn i Nordmarka og inn til
Oslo. Strekningen, omtrent 50 km, ble en lang tur for både mennesker og dyr. I

1920 årene ble det opprettet bussruter fra flere av Romeriks bygdene inn til Oslo.
Det ble nok slutten for bystigen som «næringsvei».

I Skuddet-1997: Svein E. Kopperud. Skulle det være noen som visste mer om
denne Bystigen, hadde vi satt pris på tilbakemelding. Villy Ruud. Event.

Henvendelse, se side 2 under Styre.
Tekst og Bilde: Villy Ruud

HIESTAND FRA SVEITS.

Caspar Hiestand kom til Norge i 1856 og ble den første
egentlige meieribestyrer her i landet. Oppe i Os og Tolga

i Østerdalen hadde en også stiftet bekjentskap med
Andreas Kundert, som sammen med statsagronom
Jensenius hadde besøkt distriktene.

Disse, sammen med to andre foregangsmenn,

kirkesanger og bonde Jon Simonsen Grue fra Tolga og
bonde Ole Johnsen Berg fra Dalsbygda, kom til å legge
grunnen for det første samvirketiltak i norsk

meierivesen. Rausjødalen setermeieri.

Også her kom Selskapet for Norges Vel til å ordne den økonomiske siden ved
saken. Herfra fikk en tilsagn om å dekke lønnen til en utlært sveitser, som skulle

lede driften av meieriet i sommermånedene, og om vinteren være vandrelærer i
husdyrstell.

I slutten av mai 1856 kom Caspar Hiestand fram til Rausjødalen, der det ennå lå
snø langt ned i liene. Størstedelen av området som var innkjøpt, lå også over

tregrensen. Hus var her ikke, men i løpet av tre uker ble det av 37 mann og 38
hester oppført et meieribygg 30 alen (ca. 18,8 m ) langt og 10 alen (ca. 6,3 m)
bredt. Dessuten ble det satt opp et seterfjøs av enda større dimensjoner, 40 alen

(ca. 25 m) langt og 16 alen (ca. 10 m) bredt med plass til ca. 100 dyr.

5