Page 7 - Skokla nr. 1 - 2019 LVV

Dette meieriet produserte en mager sveitserost og smør. Det viste seg at dette var
lønnsommere enn å produsere helfet sveitserost, som en hadde gjort ved meieriet i

Rausjødalen. Ved meieriet i Os ble en annen sveitser, Caspar Scharer, tilsatt.

Hiestand slutter etter to års forløp, og Scharer visstnok samtidig. Men begge disse
meieriene fortsatte i noen år framover med to nordmenn som førstemeierister, begge

opplært av Hiestand og Scharer. (En bør her merke seg at noen av de første meieriene
ofte ble kalt «Schweizerier>>på folkemunne. I et telegram sendt 30. august 1860 blir
det meldt til politiet at en ettersøkt oppholder seg i ~Schweizeriet i Storgaden i
Christiania».)

Etter at Hiestand sluttet i Magnhilddalen, finner vi ham i 1860 ved landbruksskolen på
Rotvoll, S. Trondelag, og fra mai 1861 er han bestyrer på Brøttum ysteri, Hedmark.

I 1864 får han av Selskapet for Norges Vel et stipendium på 120 sp.d for å reise til

Sveits og sette seg inn i de nyeste ystemetoder, og samtidig fikk han i oppdrag å feste
og få med seg hjem to dyktige ystere. Det siste en har funnet om ham er at han i 1866
fikk støtte av Selskapet for Norges Vel til å opprette privat meieri på gården Farset,
Nes, Romerike. Eier av denne gården var Syver Blegstad (1808-72) en bror til

stortingsmann Ole Valstad.

Dette meieriet var i drift til i 1870. Senere ble det anlagt to meierier i dette distriktet,
Holter og Horgen, så hans virksomhet fikk nok her som andre steder, betydelig

innvirkning på utviklingen framover. En sønnesønn av ham, Søren Hiestand, hadde et
mindre bruk i Nannestad og var også knyttet til meieridrift på stedet. Han døde under
siste verdenskrig, ca. 70 år gammel.

De nevnte sveitsere hadde alle sin store misjon. De kom til et land med lite utviklet
husdyrbruk og ingen nevneverdig meieridrift, og de framskritt som senere er blitt gjort
på disse områder, var disse sveitsere med til å forberede. Men en må samtidig ikke
glemme at det var Selskapet for Norges Vel som tok initiativet og skaffet penger til

lønninger, reiser etc. Uten dette ville et slikt foretagende den gang ikke vært mulig.

En skylder derfor stor takk til disse framsynte personer, som forstod den situasjon
landet var oppe i, og a t det ikke manglet vilje til å hjelpe land og folk framover. Derfor

må en være ytterst takknemlig for det som Selskapet her gjorde. Ut over dette stiftet
det vanlige folket her i landet bekjentskap med et flittig, arbeidsomt folk, som
gjennom århundrer møysommelig steg for steg hadde opparbeidet et monster av
demokrati, og som vi særlig den gang som ung nasjon hadde nytte av å komme i

forbindelse med. Ja, en utelukker heller ikke a t dette vesle alpefolket også i dag har
noe å lære andre demokratier i vår verden.
Fra Romerike Historielags Årbok 1975.

Bilde side 8 Av Villy Ruud
7